Boken Dyreanatomi gir en innføring i hvordan virveldyrer er bygd opp. Boken tar først og fremst sikte på å gi en generell kunnskap på området, og da med eksempler fra den nordiske viltlevende faunaen. Det finnes andre bøker om dyreanatomi, men eksemplene er enten fra viltlevende arter under andre himmelstrøk eller fra husdyr.

Boken er først og fremst skrevet for den lille gruppen av elever og lærlinger som utdanner seg i taksidermistfaget. Hovedvekten i arbeidet som taksidermist består i å samle inn og preparere biologisk materiale for bruk i vitenskaplige samlinger, konservere og preparere for montering og oppbygging av utstillinger for museer og private samlinger, biologiske læremidler, jakttrofeer og dekorasjoner. Mye av materialet en taksidermist arbeider med er unikt og uersattelig og skal sikres mot nedbryting slik at det kan bevares for ettertiden.

I en fagbok som dette møter vi en rekke ord og uttrykk som er spesielle for faget anatomi som en sentral del av biologien. Særlig i de siste årene er mange anatomiske ord som skriver seg fra latin, gresk eller andre språk eller fra internasjonal nomenklatur blitt skrevet med norsk språkdrakt. Boken har rettet seg etter dette og prøver å samsvare med skrivemåten som er fastsatt av Norsk språkråd og med skrivemåten i ordbøker som omfatter anatomi. Men det er knapt mulig å være helt konsekvent på dette området.

Vi kommer ikke utenom å introdusere latin i faget anatomi. Latin er det internasjonale fagspråket i faget, og det finnes latinske navn på alle kroppsdeler. Det er ikke meningen at vi skal snakke latin, men bli fortrolige med latinsk navnebruk. Når vi for eksempel leser faglitteratur, arbeider i vitenskaplige institusjoner og på naturvitenskaplige museer møter vi latin som et viktig og presist hjelpemiddel. Kjennskap til ordenes opprinnelige betydning gjør faget anatomi morsommere, og de vanskjelige navnene blir lettere å huske, men det ligger utenfor rammen av denne boken å gå nærmere inn på det.

Når det gjelder muskler kan bruken av forskjellige navn føre til misforståelser, spesielt gjelder det når vi bruker lokale norske navn. De latinske navnene er på mange måter bedre, for de beskriver som regel hvor muskelen kommer fra og hvor den går. En grunnleggende forståelse av de vanligst brukte latinske navnene er ofte nok til at vi på bakgrunn av navnet forstår hvilken muskel det er tale om, og overfører det til andre arter som har en annen oppbygning. Det er likevel viktig å kjenne norske navn der det finnes - ikke minst i forhold til kunder og for bruk i fag som biologi i skolen. På figurene er det brukt både norske og latinske navn. Når det gjelder muskler er norske navn er stort sett gitt i parentes. I mange tilfeller bruker vi det latinske navnet også på norsk.

Innhold

Forord

Innledning

I Generell anatomi

1 Histologi og fysiologi

1.1 Vevstyper

1.1.1 Epitelvev

1.1.2 Binde- og støttevev

1.1.3 Spesialisert bindevev

1.1.4 Muskelvev

1.1.5 Nervevev

1.2 Muskelaktivitet

2 Orientering i retning og plan

2.1 Retningsorientering på dyrekroppen

2.2 Oppdeling i plansnitt

2.3 Beskrivende begreper for skjelettet

II Fugl

3 Fra krypdyr til fugl

4 Skjelettsystemet

4.1 Kraniet

4.1.1 Ossifikasjon av kraniet

4.1.2 Nebbet

4.1.3 Kondylen

4.2 Nakkevirvler

Atlasvirvelen

Tappvirvelen (axis)

4.3 Brystvirvler og ribbein

4.4 Brystbeinet

4.5 Bekkenbeinet

4.6 Stjertvirvler

4.7 Vingen

4.8 Foten

5 Organer og organsystemer

5.1 Hjerne og ryggrad

5.2 Fordøyelsessystemet

5.3 Hjerte og kretsløp

5.4 Lungene og pustesystemet

5.5 Syrinx

5.6 Nyrene

5.7 Binyrene

5.8 Leveren

5.9 Kjønns- og aldersbestemmelse

5.9.1 Testiklene

5.9.2 Eggstokkene

5.10 Bursa fabricii

5.11 Saltutskillingskjertlene

5.12 Gumpkjertelen

6 Sanser

6.1 Øyet

6.2 Øret

7 Musklene

7.1 Hud- og fjærmuskler

7.2 Muskler i hode, nakke og rygg

7.3 Vingemuskler og flymuskler

7.4 Beinmuskler

7.5 Stjertmuskler

8 Hud

8.1 Overhud

8.2 Underhud

8.3 Nebb og klør

9 Fjær

9.1 Oppbygning og konstruksjon

9.2 Draktskifte og myting

10 Hvordan kan fuglene fly?

11 Hvordan beveger fuglene seg på bakken?

III Pattedyr

Innledning

12 Skjelettsystemet

12.1 Hoderegionen

12.1.1 Kraniet

12.1.2 Tenner

12.2 Virvelsøylen

12.2.1 Nakkeregionen

Atlasvirvelen

Tappvirvelen (axis)

12.3Brystregionen

12.3.1 Brystvirvlene

12.3.2 Ribbein og brystbein

12.4 Lenderegionen

12.4.1 Lendevirvlene

12.5 Hofteregionen

12.5.1 Korsvirvlene

12.5.2 Bekkenbein

12.6 Haleregionen

12.6.1 Halevirvlene

12.7. Lemmenes utvikling og tilpasning

12.7.1 Ledd

12.8 Framfoten

12.8.1 Kragebeinet

12.8.2 Skulderbladet

12.8.3 Overarmen

12.8.4 Underarmen

12.8.5 Håndledd, mellomhånd og tær

12.9 Bakfoten

12.9.1 Lårbeinet

12.9.2 Leggen

12.9.3 Fotrotsbein og ankelledd

12.10 Hovedformer som tar utgangspunkt i hvordan føttene plasseres på bakken

13 Organer og organsystemer

13.1 Fordøyelsessystemet

13.1.1 Magesekken

13.1.2 Bollerenna

13.1.3 Tynntarmen

13.1.4 Tykktarmen

13.1.5 Bukspyttkjertelen

13.1.6 Lever og galleblære

13.2 Urinveissystemet

13.3 Lunger og åndedrettssystemet

13.3.1 Strupehode og skjoldbrusk

13.4 Hjerne og ryggrad

13.5 Kretsløpsystemet

13.5.1 Blodåresystemet

13.5.2 Lymfeåresystemet

13.5.3 Milten

13.6 Synlige blodårer

13.7 Binyrer

13.8 Kjønnsorganer (genitialier)

13.8.1 Hannens kjønnsorganer

13.8.2 Hunnens kjønnsorganer

13.9 Markeringskjertler/stinkkjertler

14 Sanser

14.1 Lukt - nese

14.2 Smak - tunge

14.3 Hørsel - øre

14.4 Syn - øye

14.5 Berøring - hud og værhår

15 Muskler

15.1 Pattedyrmuskler og deres funksjon

15.2 Musklenes form og fester

15.3 Nakke, bryst og lend

15.4 Framfoten

15.5 Bakfoten

15.6 Muskler på hodet

15.6.1 Tungen

15.7 Muskler rundt øyet

15.8 Det ytre øre og øremusklene

16 Huden

16.1 Horn og gevir

16.2 Klauver, hover, klør og negler

17 Sporavtrykk og gangmønster