Gravering og dekor på gjenstander går langt tilbake i historien. De eldste gravørarbeidene vi kjenner til, ble utført med harde steinslag, f.eks. flint, på mykere materialer – som bløtere steinslag, horn og bein. Etter hvert som metallene ble tatt i bruk, utviklet også gravørkunsten seg. Gravørfaget har beholdt sitt særpreg gjennom utviklingen av nye materialer, verktøy og maskiner. Pantografen – "gravørmaskinen" – som ble tatt i bruk i første halvdel av 1900-tallet, fikk stor betydning for faget.

Boka består av tre deler. Den første delen tar for seg de mest brukte materialene i gravørfaget – metalliske og ikke-metalliske materialer og ulike hjelpestoffer –, deres egenskaper og bruksområder. I del 2 blir utstyr, verktøy og maskiner gjennomgått – med vekt på bruksområde, materialer og virkemåte. Gravøren er utsatt for belastende arbeidsstillinger, støy fra maskiner og gasser og damper under smelting av metaller og andre materialer. Del 3 handler om arbeidsmiljøets betydning i forebygging av helse- og miljøskader, bruk av verneutstyr, lover og forskrifter og førstehjelp.

Det er vårt ønske at denne boka – sammen med de andre bøkene for gravørfaget – skal bli et nyttig hjelpemiddel på veien mot svennebrevet, og at de emnene som blir gjennomgått her kan danne grunnlaget for videre utdanning og oppbygging av egen erfaring.