UTSOLGT FRA FORLAGET

 

Boka er tar for seg de vanligste mikroorganismene og deres historie, inndeling, oppbygging, klassifisering og stoffskifte. I tillegg finner du informasjon om bl.a. bioteknologi og genteknologi, mikroorganismer brukt i næringsmidler, utvikling av immunitet, laboratorieteknikk og kvalitetssikring.

Det er et eget kapittel med øvelser.

Mikrobiologi er skrevet for faget mikrobiologi ved teknisk fagskole, linje for næringsmiddelteknikk, men er interessant for alle som studerer og arbeider med mikrobiologi og næringsmidler.

Innhold

Kapittel 1 – Introduksjon til mikrobiologifaget

Definisjon

Hva er en levende organisme?

Størrelsen på mikroorganismene

Utbredelsen av mikroorganismer

Biologisk systematikk

Mikrobiologisk navngivning

Positiv betydning av mikroorganismer

Negativ betydning av mikroorganismer

Spesialisering i mikrobiologien

Bruk av mikrobiologi

Spørsmål

Kapittel 2 – Mikrobers utvikling og historie

Historisk tilbakeblikk

Når og hvordan ble hygienen viktig?

Hvordan oppstod livet?

Mangfoldet av mikroorganismer

God tilpasningsevne gir stor overlevelsesevne

Variasjon i energiomsetting gir store muligheter

Spørsmål

Kapittel 3 – Oppbygging av celler

Klassifisering

Protistgruppen

Prokaryote celletyper

Cellenes ytre beskyttelse

Det indre miljøet hos prokaryote celler

Eukaryote celletyper

Indre strukturerer

Vekst og formering

Andre strukturer i cellen omgitt av membran

Spørsmål

Kapittel 4 – Bakteriologi

Generell innledning

Klassifisering av bakterier

Beskrivelse av bakterieslekter

Grampositive kokker

Gramnegative kokker

Grampositive stavbakterier

Gramnegative stavbakterier

Spiraliserte og buede bakterier

De minste bakteriene

Mykoplasmaorganismer

Spørsmål

Kapittel 5 – Muggsopp og gjærceller

Innledning

Muggsopp

Gjærceller

Spørsmål

Kapittel 6 – Virus og infeksiøse partikler

Innledning

Virus og bakteriofager

Utnyttelse av virus og bakteriofager

Plasmider

Infeksiøse proteiner, prioner

Spørsmål

Kapittel 7 - Mikroorganismers stoffskifte

Livsfunksjonene til mikroorganismer

Klassifisering etter energikilde

Bakterieevolusjon

Stoffskifteprosesser

Enzymer

Katabolisme

Mikroorganismers forhold til O₂

Forskjelligetyper gjæring

Oppbyggingen av proteiner

Proteinsyntese

Spørsmål

Kapittel 8 – Arvestoffets oppbygging og virkning

Organismers vekst

Arvestoffets kjemiske oppbygging

Arvestoffets organisering

Formidling av genetisk informasjon

Kjemisk oppbygging av proteiner

Glysin, den enkleste aminosyren

Proteinsyntesen

Spørsmål

Kapittel 9 – Bioteknologi og genteknologi

Innledning og definisjoner

Den genetiske kunnskapsutviklingen

Kunstig DNA og en revolusjonerende utvikling

Genteknikk

Praktisk anvendelse av genteknikken

Utnyttelse av spesielle produkter

Genmodifisert mat

Helsemessige, biologiske og etiske vurderinger

Varierte reaksjoner på genteknologien

Offentlige diskusjonsfora

Optimistiske syn på genteknologien

Spørsmål

Kapittel 10 Mikroorganismer brukt i næringsmidler

Innledning

Fermenterte melkeprodukter

Fordeler med fermenterte melkeprodukter

Andre fermenterte mat- og drikkevarer

Biotransformering av næringsmidler

Andre spesielle fermenterte produkter

Spørsmål

Kapittel 11 Spredning av mikroorganismer

Innledning

Definisjon av smittsomme sykdommer

Spredning av mikroorganismer

De største globale utfordringene

Patogenitet og virulens

Smitteblokkering

Spørsmål

Kapittel 12 Utvikling av immunitet og teknikker til identifisering i mikrobiologien

Innledning

Uspesifikt immunforsvar

Spesifikt immunforsvar

Immunsystemet

Immunceller

Kunstig og naturlig immunisering

Vaksinering

Immunteknikker i laboratoriet

Spørsmål

Kapittel 13 Mikrobar og matborne sjukdommar

Innleiing

Årsak til matborne sjukdommar

Biologisk smitte gjennom mat

Dei vanlegaste bakterieforgiftingane

Staphylococcus aureus

Clostridium botulinum

Clostridium perfringens

Andre typar forgiftingar

Bakterieinfeksjonar

Salmonellainfeksjonar

Shigellaarter

Escherichia coli – kolipatogene stammer

Bacillus cereus

Campylobacter jejuni

Yersinia entercolitica

Listeria monocytogenes

Vibrioarter

Spørsmål

Kapittel 14 Matborne parasittar

Innleiing

Eincella parasittar, protozoar

Fleircella parasittar

Flatormar

Rundormar

Spørsmål

Kapittel 15 Naturleg nedbryting i næringsmiddel

Innleiing

Tilgjengelege næringsstoff

Vassinnhald

Vassaktivitet i ein del matvarer

Tilgang på O₂

Surleiksgraden

Biologiske faktorar

Kontaminasjon av andre mikrobar

Inhibitorar

Mekaniske barrierar

Mikrobiell nedbryting i matvarer

Spørsmål

Kapittel 16 Mikroorganismar og miljøet

Økosystem og rolla til mikroorganismane

Mikroorganismar nesten overalt

Vassirkulering i naturen

Tilgang på oksygen

Jordbuande mikrobar og krinsløpet til grunnstoffa

Meir om det fysiske miljøet til mikrobane

Spørsmål

Kapittel 17 Kontroll og veksthemming av mikroorganismar

Innleiing

Kontroll i institusjonar, bedrifter eller laboratorium

Temperaturkontroll

Stråleteknikkar

Kjemiske middel

Desinfeksjonsmiddel

Mikrobiologisk kontroll av levande organismar

Mikrobiologisk kontroll i næringsmiddel

Fysiske verkemiddel

Kjemiske metodar

Mikrobiologisk ytre miljøkontroll

Spørsmål

Kapittel 18 Mikrobiologisk laboratorieteknikk

Krav til dyrkingsmedium

Konsistensen av næringsmiddel

Medietypar

Biologiske tilleggskomponentar

Reglar for å lage til eit medium

Kulturtypar og utstyr

Dyrking og måling av vekst

Spørsmål

Kapittel 19 Mikrobiologisk kvalitetssikring

Historisk tilbakeblikk

Standardisering i dag

Arbeidsprinsipp og standardisering

Kontroll av utstyr

Dyrkingssubstansar og teknikkar

Metodikk

Mikrobiologisk matkvalitet

Grenser for mikrobiologisk innhald

Påvising av indikatororganismar

Spørsmål

Kapittel 20 Øvelser

Øvelse 1 Det binokulære mikroskopet

Øvelse 2 Bruk av autoklav

Øvelse 3 Kontroll av autoklaven

Øvelse 4 Bruk av tørrsterilisator

Øvelse 5 Lage bakterieutstryk og farging med metylblått

Øvelse 6 Gramfarging av bakterier

Øvelse 7 Morfologisk identifikasjon

Øvelse 8 Telling av det totale antall bakterier ved instøpningsmetoden

Øvelse 9 Generell dyrking på overflatekultur

Øvelse 10 Dyrkning av spesielle bakterier

Øvelse 11 Drikkevannundersøkelsen

Øvelse 12 Membranfiltreringsteknikk for å påvise koliforme bakterier i drikkevann

Øvelse 13 Identifikasjon av ukjent bakterieslekt

Øvelse 14 Det totale talet bakteriar i ei mjølkeprøve

Øvelse 15 Identifisering av koliforme bakteriar i ei melkeprøve

Øvelse 16 Bakteriologiske undersøkingar av konditorvarer

Øvelse 17 Dyrking til renkultur

Øvelse 18 Identifisere slekta til ein reindyrka bakterie

Øvelse 19 Identifisere ein reindyrka bakterie til ein art

Øvelse 20 Hygiene i høve bakteriologiske undersøkingar av overflater med kontaktskåler

Øvelse 21 Hygiene i høve bakteriologiske undersøkingar av servise og bestikk med svabermetoden

Øvelse 22 Monostaph-test for å identifisere Staphylococcus aureus

Øvelse 23 Clostridiumbakteriar frå uvaska potet